Hildr Gastro Bar

Hildr Gastro Bar


– Det er en liten perle i Tromsø by, sier restaurantsjefen på Hildr Gastro Bar i Nordbyen.

Når tromsøsola titter frem er restaurantsjef Gabriela Carlehed Jacobsen og de andre ansatte på Hildr Gastro Bar kjapp med å åpne opp uteserveringen, i den siste «byhagen» som er igjen av gamle Tromsø sentrum.

– Det blir en egen liten oase her. Buskene rundt fjerner mye av støyen. Så på solfylte dager åpner vi opp den, forteller Jacobsen.

Hildr er også innlemmet i matstedene Burgr og Jalla, og har totalt 26 ansatte. Hildr opererer med en fem-retters meny som byttes ut månedlig, i tillegg til forskjellige småretter. Da vi besøkte restauranten så den slik ut:

  • Lettgravet villaks med gressløk, geitost og ponzo
  • Kalv med taffelsticks, tomat og urter
  • Klippfisk og risotto med spinat, løk og parmesan
  • Oksekjake nugget med blåmuggkrem, rødkål og karse
  • Tindved med krydder, is, sjokolade og hveteputer

Hildr Gastro Bar - vervet.no

– Vi tar stolthet i menyen vår, og ønsker å ha mye forskjellig å tilby. Vi har stamkunder som kommer tilbake fordi de vil teste ut den nye menyen, forteller hun.

Bygget fra 1833 som Hildr driver restaurant florerer av tromsøhistorie. Det har blant annet vært både postkontor, leiligheter og bilforhandlere i det snart 200 år gamle bygget i Skippergata 11.

Carlehed Jacobsen forteller at byggets historie og tilhørighet til Tromsø var viktig for dem når de skulle velge lokaler tilbake i 2015.

– Det er et vernet bygg, og vi falt veldig for historien bygget hadde.

Hun opplever Nordbyen som en sterk og samlet bydel.

– Bare siden vi begynte her for to og et halvt år siden har vi merket en enorm vekst i bydelen. Vi kjenner at folk trekker seg litt ut fra sentrum og hitover. Det er en liten perle i Tromsø by, fordi det er såpass nært sentrum, men samtidig føler man at man kommer litt ut fra «kjernen

Restaurantsjefen gleder seg over Vervet, og tror hele Nordbyen vil få et kjempeløft.

– Jeg tror det kommer å bidra til at enda flere folk kommer hit, og det vil bidra til stor vekst, sier Carlehed Jacobsen.

Brødrene Johannessen

Brødrene Johannessen

Datoen er 29. september 1949. Brødrene Fridtjof og Harald Johannessen åpner klesbutikk i nordbyen. Kjente og kjære lurer på om brødreparet har gått fra vettet.

– På den tida var jo dette på «landet». Men når brua kom i 1960 begynte det å skje ting, det kom mye mer trafikk og vi etablerte oss sakte men sikkert.

Det forteller Finn Johannessen, sønn av Fridtjof, som nå driver klesbutikken Brødrene Johannessen AS. 68 år etter at butikken åpnet dørene, den gang med et smalt sortiment av dameklær, kan de i dag vise til 350 kvadratmeter, åtte faste ansatte, fire deltidsansatte og en omsetning på 23 millioner i 2016.

– Vi har fått prisen Årets handelsbedrift tre ganger. Det tyder på at vi har gjort og gjør noe rett, sier Johannessen.

– Hva er hemmeligheten bak suksessen?  

– Litt av mitt ansvar etter at jeg tok over, har vært å prøve å gjøre oss litt yngre og «freshere». Men vi har alltid hatt grunnprinsippene om å gi kvalitet og personlig service til kundene våre, og folk «på gulvet» som kan jobben sin godt. Tidligere har vi vært litt «voksen» i klesveien, mens vi med årene har fått en ny generasjon med kunder i unge gutter som ser etter kvalitetsvarer. Vi har vært nødt til å oppgradere oss i henhold til dette, og har veldig mange gode merker som Rico Vero, Tiger of Sweden, Ricco Vero og Ralph Lauren, for å nevne noen. Så vi oppgraderer oss med merker tilpasset markedet. Kvalitetsvarer, enkelt og greit, forteller han.

For å sørge for at hjulene går rundt har Finn Johannessen med seg sin søster Trine Johannessen, som eier 25 prosent av selskapet. I tillegg har brødreparet Tommy og Geir Olsen jobbet i butikken i henholdsvis 34 og 33 år.

– Vi har et team her som har vært ute ei vinternatt før, vi prater samme språk og alle sammen gjør en veldig god jobb, skryter Johannessen.

Som en vel etablert og sterk bedrift i nordbyen lar Johannessen seg begeistre over prosjektet Vervet, som han tror kommer til å være av stor betydning for bydelens utvikling.

– Det vil gjøre veldig mye, og masse flere folk som kommer til å bo der. Jeg har sett skissene på det, og det ser veldig flott ut. Jeg synes prosjektet er spenstig, flott og spennende for byen og nordbyen.

– Og det er vel ikke akkurat dumt for dere at bydelen får et så svært løft?  

– Det kommer til å generere positivitet for oss, absolutt.

Brødrene Johannessen - Vervet.no
Restaurant Smak

Restaurant Smak


Her er restauranten som ønsker at folk skal få følelsen av å sitte hjemme på kjøkkenet å spise.

15. mars åpnet Restaurant Smak dørene i Skippergata 16B, og siden den gang har de opplevd stor, stor pågang i restauranten som har plass til 24 personer og har fire ansatte.

Med tilhold i Nordbyen var valget av lokaler enkelt.

– Vi synes området er veldig fint. Bydelen virker veldig samlet og alle ser ut til å ha et ønske om å gjøre det beste for Nordbyen, forteller Espen Rammestedt, som driver restauranten med sin kone Eva-Linda Rammestedt.

Er det noe annet som gjorde at dere valgte dette stedet?

– Vi vil at våre gjester skal ønske å komme til oss, og ikke bare være et sted der folk «dropper» innom.

Smak har små og intime lokaler, men det hele er gjennomtenkt og gjennomført.

– Tanken er at folk skal føle at de kommer hjem når de spiser hos oss, nesten som å sitte hjemme på kjøkkenet. Vi ville gjøre noe nytt når vi skulle åpne her, og gå litt utenom det normale for å skape vårt eget konsept.

Rammestedt og co. bytter meny hver 14. dag, og tar stolthet i variasjon og jevn kvalitet i matveien. For å favne mest mulig bredt, har de gått utenfor Tromsøs grenser.

– Vi bruker råvarer i sesong, og prøver å bruke så mye lokal mat som mulig. Vi ser på Norge og Nord-Sverige som vårt lokale område, i og med at det blir smalt å bare se på Tromsø. Det som er sesong i Tromsø blir så kort at vi må spre oss utover, forteller han.

At bydelen får et løft gjennom prosjektet Vervet ser de på som svært positivt.

Det gjør vi absolutt. Vi er veldig glad for at det som er så mye som skjer i bydelen. Det er masse liv, og masse kvalitetsbutikker som kommer opp og frem. Nesten en litt Grünerløkka-følelse, sier Rammestedt.

Restaurant Smak - Vervet.no
Restaurant Smak

Foto: Torgrim Rath Olsen/ Nordlys LAB

Bårstua 1840

Bårstua 1840

Hils på Bårstua 1840 – stedet som ønsker å være kafé og kulturformidler. Bårstua 1840 er nå inne i sitt andre driftsår etter å hatt vinterstengt i fire måneder.

Det første året var et spennende år med mye prøving og feiling, og med mange engasjerte etablerere. Da de åpnet på nytt i 2017 hadde kaféen to faglærte kokker med på laget.

I tillegg innledet Bårstua et samarbeid med Gamlebyen Gentlemen, en trio bestående av Tore Bruvold, Ole Morten Indigo Lekan og Morten Stene. Fra før av hadde kaféen et samarbeid med Stina Fagertun som formidlet kulturhistorie en søndag i måneden.

– Nå har kaféen åpent alle dager bortsett fra søndag og mandag fra klokka tolv på formiddagen til elleve på kvelden, og erfarer at flere og flere får kjennskap til oss. I fjor hadde vi kun åpent fra 11.00-14.00 enkelte dager. Vi er fortsatt ikke helt i mål, men erfarer at utvidet åpningstid og spisset meny har hatt effekt. Vi tok med oss noen viktige erfaringer fra første år, forteller daglig leder Reidar Svare.

Svare forteller at Bårstua 1840 skal være en koselig liten kafé med stor uteservering. I fremtiden ønsker de å utvide uteområdet ytterligere, og ved juletider har de også en plan.

– Vi ønsker å utvikle oss. Kanskje kan vi få til et julemarked etter hvert. Det viktigste er at vi som holder på med dette har det gøy og at det blir en god arbeidsplass for de som jobber der, da blir det også bra for gjestene våre. Jeg tror mye av utviklingen ligger i det.

Menyen er foreløpig liten, men tilbakemeldingene har vært utelukkende gode.

«Fiskesuppe og finnbiff.» Flere sier det er den beste fiskesuppen de har smakt.

Sommermenyen er ikke så stor, men vi vil supplere med innslag av retter som er tilpasset årstiden.

Bygget de driver spisestedet i er fra 1840, og har en sterk stilling i Nordbyen i Tromsø.

– For oss er utviklingen på Vervet svært viktig. Vi får en sentral beliggenhet i gamlebyen, mellom det nye som bygges og det mer etablerte sentrum. Så får vi krysse fingre og håpe at vi klarer å etablere noe som yter rettferdighet til Skansen og at vi får være med når utviklingen til Vervet skjer, sier Reidar Svare.

Graff Brygghus

Graff Brygghus

Hver fredag tar mellom 40 og 50 tromsøværinger turen innom Storgata 101, eller Uthuset som det også kalles. Hvorfor? For å handle mikrobrygget øl direkte fra Graff Brygghus.

Det lille tømmerhuset i smuget mellom Storgata og Jaklins Plass hadde huset håndverkere siden 1901 da Marius Graff og makker Marius Amundsen flyttet inn med sitt nye bryggeri i 2015.

– Nordbyen er litt sånn – tradisjonell, men med en moderne vri. Her finner du mange nisjebutikker og uavhengige aktører, forteller Marius Amundsen. Selv har de beholdt byggets gamle utseende, mens driften er modernisert.

I tillegg til å brygge i gjennomsnitt 2000 liter øl i uka som leveres til restauranter og butikker har de growler-fill hver fredag, et konsept Amundsen sammenligner med hvordan man handlet melk før i tiden.

– Det er en gammeldags måte å handle på – en butikk, en vare. Før hadde alle sin egen melkeflaske som man gjenbrukte. Hos oss kan folk kjøpe sin egen growler og fylle på med ferskbrygget øl, direkte fra bryggeriet.       

Utviklingen skjer her

Duen synes det er fint å kunne ha småskala industri der folk bor og spår at flere nye og spennende konsepter vil dukke opp i nordbyen etterhvert som den nye bydelen vokser frem.

– Det er jo her utviklingen skjer, påpeker Graff og viser til lignende området i Oslo. Tenk bare på bydelene Tøyen og Grønland, der pågår det mye spennende for tiden.

På oppdrag fra Vervet har Graff Brygghus utviklet et helt eget Vervet-øl. En lys og lett amerikansk blonde ale, brygget med ekstra humle for friskhetens del.

For mer informasjon, se www.graffbrygghus.no

Foto: Torgrim Rath Olsen/ Nordlys LAB
Bryggeri 13

Bryggeri 13

Skippergata 15 har i et knapt århundre vært kjent for godt håndtverk. Allerede i 1920 startet Mydland-familien butikkeventyret Mydland Vilt og Delikatesse i lokalene som nå huser et av Tromsøs mikrobryggeri; Bryggeri 13.

Anders Elde og Christian Sæther Riksheim skulle i 2012 egentlig bare brygge juleøl for å gi til kompiser i gave. Så ballet det på seg. Nå brygger duoen 6-800 liter øl ukentlig som leveres til restauranter og butikker i Tromsø, og de har ingen planer om å stanse her.

– Vårt mål er å bli nordbyens ølhall, kan daglig leder Christian Sæther Riksheim fortelle. Området har et enormt potensialet, men mangler ifølge gründeren et lokalt vannhull.

Fra høsten 2017 blir det pubkveld både fredag og lørdag i lokalene han beskriver som et av byens kuleste bygg. Egenbrygget øl og Mydlandpølse er en selvfølgelighet på menyen som også vil inneholde andre mikroøl og småretter.

DET GODE NABOSKAPET

For Riksheim er samholdet i nordbyen viktig – for han ser på området som et unikt lite samfunn. Eller community, som har liker å kalle det.

– Det handler i bunn og grunn om å gjøre hverandre gode. Det finnes så mange flinke og uavhengige aktører her som du ikke finner ellers i byen. Folk som tør å satse. Jeg fokuserer veldig på å holde folk i nordbyen, sier Riksheim som ofte sender gjester videre til andre i nærområdet, om han mot formodning ikke kan tilby det de er ute etter.

Selv samarbeider de blant annet til den populære restauranten Smak, som befinner seg rett over gaten.

I tillegg til produksjon og den vanlige driften, tilbyr Bryggeri 13 både ølsmaking og bryggekurs.

For mer informasjon, se www.bryggeri13.no.